Archive for category Miljøarbeid

Unibet og Kindred Group med stor satsing på miljø

Bak Unibet casino på nett står ett av de største casinoselskaper for øyeblikket, Kindred Group. Og som mange andre store selskaper i dag er de opptatt av miljø og bevaring av planeten vi lever på. Om ikke Kindred Group fokuserer på giftdumping har de tatt et vel så viktig tak i et annet viktig tema.

Kindred og Unibet fokuserer på CDP eller Carbon Disclosure Project. Carbon, som dere sikkert allerede vet, er et stort miljøproblem og en av årsakene til drivhuseffekten. CDP måles i opplysningspoeng og Kindred Group økte sine opplysningspoeng fra 90 i 2015 til 94 i 2016, hvorav 100 er absolutt beste score.

Ønsker du å lese mer om Unibet casino Besøk Norgesautomatens fulle omtale.

CDP – Carbon Disclosure Project

CDP-opplysningspoenget er en refleksjon av kvaliteten konsernet sporer sine utslipp. En tredjepart brukes til å beregne Kindreds CO2-utslipp for å være i samsvar med konsernstandarden for drivhusgassprotokollen. Tabellen nedenfor viser mengden CO2 selskapet har konsumert de siste to årene.

Investeringer i miljøvern og vår fremtid

Unibet og Kindred Groups investering i effektiv teknologi har gjennom hardt arbeid redusert det absolutte utslipp med hele 3 prosent.

Et eksempel på hvordan Kindred Group er “grønne” er de betydelige reduksjonene i intensiteten av sine utslipp. CO2-forbruket per ansatt er nede i 39 prosent og basert på GWR er dette ned hele 14 prosent. For hvert av selskapets strategiske satsingsområder er dette ned med hele 27 prosent.

Stadig vekst gir økt forbruk og nye muligheter

Med Kindred Groups kontinuerlige vekst kommer naturligvis flere reiser og med det, et økt forbruk. Dette gir gode muligheter for å utvikle og teste selskapets eksisterende grønne tiltak, i tillegg til å fortsette og være nyskapende og innovativ.

Ønsker du å lese mer om hva Kindred Group og Unibet casino gjør for å fortsette sitt miljøarbeidet finner du mer på casinoets nettsider.

Argyris Argyrou – en pokerspillende søppelmann

Poker spilles av nesten alle typer folk, derfor kan man ikke si at det finnes en typisk pokerspiller. Ved pokerbord på nettet kan man finne unge og gamle, kvinner og menn, forretningsfolk og idrettsfolk, studenter og lærere – og ikke minst den nå så kjente søppelmannen Argyris Argyrou. Poker er like spennende for alle, og nettkasinoene har gjort spillet lett tilgjengelig, slik at man kan spille når man selv har tid og lyst.

Pokerspillere kommer fra alle sosiale lag

Pokerturneringer på nettet har også gjort det mulig for helt vanlige folk å kvalifisere seg til store pokerturneringer i landbaserte kasinoer. Derfor kan man i dag møte alle typer mennesker også i disse turneringene, som tidligere var forbeholdt storspillere. Kypriotiske Argyris Argyrou er et godt eksempel på at hvem som helst kan spille poker. Mange profesjonelle pokerspillere er kjedelige og uttrykksløse ved bordet, for de vil jo gjerne holde på pokerfjeset. Men av og til dukker det opp pokerspillere som bryter dette klassiske mønsteret, og bringer både liv og glede til bordet. Argyris Argyrou er søppelmann til daglig, og driver med gjenvinning av avfall. Hvem hadde forventet å møte en søppelmann ved pokerbordet i en stor turnering?

argy

Nettkvalifisering førte til populær deltakelse i EPT

Det var under EPT-turneringen i Baden i 2006 at den glade søppelmannen dukket opp. Kyprioten kvalifiserte seg til turneringen gjennom PokerStars sin pokerturnering på nett. I tillegg til at han dukket opp fra uventet hold, ble han også raskt en favoritt blant publikum fordi han var pratsom. Han snakket ved bordet, og slo av vitser. Det skilte ham ut fra resten av spillerne, og gjorde pokerbordene mer spennende for tilskuerne. Mange sammenlignet ham med en skuespiller i en komedie. Han klukklo da han vant en pott, og var i godt humør hele tiden. Det gjorde ham til det store samtaleemnet under turneringen.

baden

Slått ut som nummer 10 – tilbake på gjenvinningsanlegget

Til manges store skuffelse, ble Argyris Argyrou slått ut av turneringen av Dario Minieri. Argyrou endte likevel på en tiendeplass, og tok med seg nesten 19 000 euro hjem. Han dro rett tilbake til jobben ved gjenvinningsanlegget, og var ikke skuffet over å bli slått ut. Han framhevet at han hadde hatt det morsomt under turneringen, og sa at slik er poker. Argyrou har også prøvd seg i flere turneringer, og på nettet har han spilt under navnet polpolpol, men det vites ikke om han fortsatt er aktiv spiller.

 

Mye god informasjon på nett for nybegynnere

Historien til Argyrou viser at hvem som helst faktisk kan spille i store turneringer. Argyrou begynte også som amatørspiller på nettet, og tok seg tid til å utvikle spillet sitt der, før han spilte turneringer i landbaserte kasinoer. På nettet finner man mengder av pokertips, og man finner pokerbord for nybegynnere. Når man starter ved et nybegynnerbord, spiller man mot andre nybegynnere. Deretter går man gradvis oppover til bord med flinkere spillere, og med litt tålmodighet, samt en god pokerstrategi, kan man bli en profesjonell spiller med tiden. Men heldigvis er det lett å begynne med Texas Holdem poker, som er det som vanligvis spilles i turneringer, og på nettet kan man spille når man selv har tid og lyst.

Man kan ikke regne med å vinne plass i en stor pokerturnering første gang man spiller turneringer på nettet. Likevel er det lurt å begynne med pokerturneringer online, for da får man testet ferdighetene sine mot gode spillere, og finner ut hvor man må gjøre forbedringer. Det er ingen grunn til å forhaste seg, selv om man gjerne vil spille i en EPT-turnering. Dersom man er tålmodig, får man sjansen med tiden. Man kan enten kjøpe seg inn, eller vinne en turneringsplass gjennom onlineturneringer. Satellitt-turneringer på nettet arrangeres jevnlig, og de aller flinkeste spillerne vinner plasser i store turneringer.

Cristiano Ronaldo – verdens beste fotballspiller og stor velgjører

Det finnes noen fotballspillere som alle har hørt om, uansett hvor interessert i fotball man måtte være. Et av disse navnene er definitivt Cristiano Ronaldo. Portugiseren som kommer fra øye Madeira i Atlanterhavet ble først oppdaget av- og henter til Manchester United under Sir Alex Ferguson. Her spilte han seg inn i hjertene til alle fotballelskere verden over før han ble solgt til den spanske klubben Real Madrid, hvor han fortsetter å herje. Han har blitt kåret til verdens beste fotballspiller flere ganger.

Man han er også en stor velgjører utenfor fotballbanen. Siden han vokste opp i fattigdom har han bestemt seg for å bruke store deler av formuen sin på veldedighet. Blant annet er han kjent for å ha betalt hele kreftbehandlingen til en liten gutt fra en familie som ikke hadde råd til behandling. Dessverre var ikke behandlingen vellykket. Han har også donert bort veldig store summer til gjenoppbyggingen av Aceh, en provins som ble helt ødelagt av jordskjelvet i 2004.

Mange vil stemple Ronaldo som arrogant og selvopptatt på fotballbanen, men når alt kommer til alt så er det mange mennesker som har fått forbedret livene sine på grunn av bidrag fra portugiseren, som er en stor velgjører ved siden av å være fotballspiller.

Fotballspiller Samuel Eto’o gir til fattige av sine milliarder

Alle som har fulgt med på internasjonal fotball de siste ti årene vet hvem Samuel Eto’o er. Han er fra Kamerun, og med sine klubber har han vunnet det meste av det som kan vinnes innenfor internasjonal klubbfotball. Han huskes kanskje særlig godt fra sin periode i italienske Internazionale, der han vant både Serie A og Champions League. Også på landslagsnivå har han et par triumfer å slå i bordet med. Han har nemlig vunnet Afrikamesterskapet med Kamerun to ganger. Det eneste han mangler en en VM-tittel. Han var lenge også verdens best betalte fotballspiller da han spiller for russiske Anzij. Her tjente han over tre millioner kroner i uka bare i lønn fra klubben. I tillegg kommer sponsorpenger. I dag tjener han til livets opphold i italienske Sampdoria.

Eto’o kommer fra Kamerun, og har dermed sett hva fattigdom gjør med mennesker og samfunn i Afrika. Derfor har han også utmerket seg som en stor velgjører. Han har blant annet grunnlagt en stiftelse som kalles Samuel Eto’o-stiftelsen. Dette fondet samler inn penger til bekjempelse av fattigdom, for utdanning og for utvikling av ferdigheter for ungdom i fattige land. Utdanning og utvikling av ferdigheter ses av mange som nøkkelen til fremtiden for Afrikas fattige, og Samuel Eto’os fond er i så måte et uvurderlig bidrag.

Bellona

Bellona er en norsk miljøorganisasjon som har utmerket seg særlig for å jobbe mot gasskraftverk og ny oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Både organisasjonen og dens leder Frederic Hauge er ganske kontroversielle, også innenfor den norske miljøbevegelsen. Den ble grunnlagt av Hauge og vennen Runa Haaland i 1986 og har i dag kontorer også i Russland og USA. Det som gjorde Bellona kjente i begynnelsen var at de rett og slett påviste miljøkriminalitet ved å grave bevisene frem fra jorden. Mange miljøfarlige bedrifter ble ganske redde for navnet Bellona ved at de kom uanmeldt på inspeksjon og hadde media med seg. De har hatt en rekke kjente aksjoner mot slike bedrifter. Samarbeidet med russiske miljøvernere har medført store problemer. Blant annet ble en russisk miljøverner tiltalt for å høyforræderi og spionasje, noe som medførte at han risikerte dødsstraff. Han heter Aleksandr Nikitin, og han ble heldigvis frifunnet i 1999.

6695018-lofoten

Det er kampen mot klimaendringer som er Bellonas kjernesak, og de mener at det er tre måter å møte denne utfordringen på: CO2-håndtering, fornybar energi og energieffektivisering. Bellona har mange ansatte fagpersoner, og disse er med på å dreie miljødebatten både på statlig nivå og blant næringslivet i en positiv retning.

Sir Clive Sinclair – poker og miljø hånd i hånd

Pokerspillere er kanskje ikke den første gruppen som slår en som en gjeng som er i overkant opptatte av å bevare miljøet på planeten vår, men det viser seg faktisk at noen av dem har gjort en større innsats enn det de fleste av oss kan skryte av å ha gjort. Et av navnene på denne listen er briten Sir Clive Sinclair, og hans bidrag til et bedre miljø er å utvikle kjøretøyer som ikke krever særlig høy ressursbruk. Dersom dette skulle bli noe som slår gjennom kan ressursbruken vår senkes betydelig.

Det han har utviklet er et veldig lite transportmiddel på to hjul med et karosseri som ikke veier mer enn 30 kilo. Hybrid er som kjent et moteord blant de som er opptatt av miljøvennlig biltransport, men dette er ikke en hybrid i den vanlige betydningen av ordet. Her er det nemlig elektrisitet og muskelkraft som er kombinasjonen. Man sitter komfortabelt med føttene forover og tråkker på pedaler som er tilkoblet en generator slik at man produserer elektrisitet som kan få kjøretøyet til å gå fremover med minimal bruk av ressurser. Siden transport er en av de største utfordringene til verdens klima kan dette kanskje være noe å utvikle videre.

Frederic Hauge – et eksempel til etterfølgelse?

Få personer innen norsk miljøbevegelse er mer omdiskuterte enn Frederic Hauge. Hans rivalisering med naturverneren Kurt Oddekalv er velkjent, da de står for to helt motsatte linjer for hvordan man skal drive kampen for en grønn politikk og fremtiden til planeten Jorden. Frederic Hauge er frontfiguren for miljøorganisasjonen Bellona, og har gjort seg gjeldende med sitt sterke fokus på direkte aksjoner. Dette har ført til mange diskusjoner rundt hvordan man skal drive miljøkamp i Norge.

Uansett hva man måtte mene om Frederic Hauge så snakker vi definitivt om en mann som har dedikert hele livet sitt til miljøkampen. Han droppet ut av videregående for å fokusere helt og holdent på miljøkampen, og i 1986 stiftet han Bellona etter at han hadde vært en ledende person i Natur og Ungdom. På 1990-tallet var han en sterk motstander av gasskraftverk i Norge, og fra 2001 har han markert seg som en sterk motstander mot oljeboring i Lofoten og Vesterålen.

Uansett hvilken side man er på i diskusjonen rundt Hauges virkemidler så må det innrømmes at mannen har lykkes med å sette miljøspørsmål på dagsorden i Norge. Spørsmålet er bare om det er denne typen aksjonsformer som vil føre til en bedre fremtid for miljøet i Norge.

Regnskogfondet

Dette er kanskje et av de aller mest kjente miljøtiltakene vi har i Norge. Den ble stiftet som en del av en internasjonal organisasjon med søsterforeninger i England og USA, men da Norge fikk sin egen del av denne organisasjonen vokste den norske delen seg til å bli den klart største av dem.

Regnskogfondet jobber for bevaring av regnskogen og for rettighetene til de menneskene som har regnskogen som sitt eget hjem. Og det å jobbe for regnskogens bevaring er noe av det aller viktigste vi kan gjøre for å bevare det biologiske mangfoldet og det globale økosystemet på jorden. Regnskogen er nemlig den viktigste produsenten av oksygen som finnes, og den er ekstremt viktig for å holde ozonlaget ved like slik at jorden kan ha et klima som er beboelig.

Grunnen til at Regnskogfondet har et slikt sterkt fokus på rettighetene til beboerne av Regnskogen er at deres undersøkelser og praksis viser at den beste måten å beskytte regnskogen på er å la disse menneskene være styrende for hvordan regnskogen skal drives. Dette er nemlig mennesker som har hatt regnskogen som sitt hjem i tusenvis av år, og det å ha en bærekraftig utnyttelse av regnskogen er en tanke som står veldig sterkt hos disse gruppene.

Hva betyr miljøkvote?

Et mye brukt, og veldig omdiskutert, verktøy for å møte den globale klimakrisen er de såkalte miljøkvotene som norske myndigheter og norsk næringsliv er flittige til å benytte seg av. Mange har fått med seg at de er veldig omdiskuterte, men det er ikke alle som helt vet hva de skal mene om dem, rett og slett fordi det er veldig dårlig belyst hva disse miljøkvotene egentlig er.

En miljøkvote er noe et firma eller en stat kan kjøpe for å gjøre opp for de utslippene de har som følge av sin virksomhet. Man beregner hvor store utslipp et firma vil ha. Hvis det er snakk om et flyselskap vil man beregne antall turer og hvilket forbruk av drivstoff og tilhørende utslipp som følge av virksomheten. De vil da kunne kjøpe kvoter for å kompensere dette ved for eksempel å plante trær som kan filtrere vekk utslippene og omdanne det oksygen.

Miljøkvotene er et veldig omdiskutert tiltak, ikke minst fordi det hersker noe uenighet om hvor effektive de egentlig er. Mange kritiskere peker også på at dette er en måte for rike land og firmaer å kjøpe seg ut av hele problemstillingen, mens de som reelt blir nødt til å gjøre noe er de fattige landene.

Værets historie og klimaendring

Det mest kjente tilfellet av en klimaendring i europeisk historie er slutten av forrige istid, som gjorde det mulig for mennesker å bosette seg lengre nord i verden. Da istiden var slutt hadde vi et betydelig varmere klima i nord enn det som er tilfellet i dag. Dette ser vi blant annet ved at det ikke er oppdaget noen fjøs til å ha dyr inne i gjennom steinalderen og bronsealderen i Nord-Europa. Dette dukker opp først med jernalderen ca. 500 år før Kristus. Denne gangen fikk klimaendringene store konsekvenser for menneskene som bodde her oppe i nord. Mye tyder på at det har blitt en betydelig lavere befolkning rundt dette årstallet, og mye av grunnen til dette må klimaendringene ta på seg.

Det samme skjedde rundt 500 år senere, da alt tyder på at vi har sett en global klimaendring som har vart en veldig begrenset periode. Denne klimaendringen kjenner vi fra hele verden. Denne klimaendringen har, i likhet med den forrige ca. 1000 år tidligere, ført til store problemer med matproduksjon og befolkningen har gått kraftig ned både her i Norge og andre steder. Selv om vi med vår kunnskap står bedre rustet til å møte klimaendringer i dag, så ser vi tydelig hvordan tidligere klimaendringer har fått veldig dramatiske konsekvenser for menneskelivet på planeten.