Archive for category Miljøarbeid

Klimaforandringen i Norge

Alle forskere som arbeider med spørsmål som biologi og klima er enige i at vi står overfor en tid der klimaet er i ferd med å forandres. Gjennomsnittlig blir verden varmere, men det betyr ikke nødvendigvis at det oppleves slik over alt. Ironisk nok kan konsekvensen av global oppvarming bli at vi vil få et kaldere klima i Norge etter en mindre periode med oppvarming.

På 1800-tallet startet den globale målingen av gjennomsnittstemperaturen. Og siden den gang har det blitt varmere, og økningen har vært størst de siste 50 årene. Dette vil også ramme Norge. Økningen vil bli størst om vinteren og minst om sommeren. Men det vil bare være en midlertidig økning.

Grunnen til at Norge kan ligge så langt mot nord og fortsatt være beboelig er det nemlig Golfstrømmen som må ta æren for. Dette er en strøm av varmt vann som går i en sirkel fra Mexico, ned langs Norskekysten og over Atlanterhavet tilbake til Mexico igjen. Global oppvarming fører til at isen fra Nordpolen smelter og sender store mengder kaldt ferskvann inn i Golfstrømmen. Dette vil kunne slå Golfstrømmen ut av den banen den er i akkurat nå, og føre til et langt kaldere klima i Norge på kort sikt. De mest pessimistiske blant forskerne mener at det norske klimaet da kan nærme seg nivået fra forrige istid.

Bærekraftig utvikling – hva det innebærer

Det er få ord som er mer i vinden i den internasjonale klimadebatten enn bærekraftig utvikling. Alle ser ut til å være enige i at bærekraftig utvikling er en forutsetning for at vi skal kunne møte fremtiden. Men hva innebærer egentlig bærekraftig utvikling, og hvordan blir det for norsk økonomi?

Fra naturens side finnes det tre typer ressurser som vi mennesker kan benytte oss av. Fornybare ressurser, delvis fornybare ressurser og ikke-fornybare ressurser. Forskjellen mellom disse ligger i hvordan vi kan utnytte dem. De fornybare ressursene kan vi bruke på en nesten ubegrenset måte uten at de vil forsvinne fra naturen sin side. De delvis fornybare ressursene kan vi bruke uten at de vil forsvinne, dersom vi gjør det på en klok og forsiktig måte. De ikke fornybare ressursene vil forsvinne dersom vi bruker dem.

Vi har noen kjente eksempler fra Norge. Olje er en ikke-fornybar ressurs fordi det tar naturen millioner av år å produsere den. Fisk er en delvis fornybar ressurs fordi den ikke vil forsvinne med mindre vi tar altfor mye av fisken opp fra havet. Vindkraft er en fornybar ressurs. Uansett hvor mange vindmøller vi bruker vil ikke vinden forsvinne. Bærekraftig utvikling handler rett og slett om å bruke ressursene på en slik måte at de ikke vil forsvinne.

Hvilke arter av dyr, fisk og fugl er mest utsatt for giftutslipp?

Giftutslipp rammer et økosystem på veldig dramatiske måter. Når et større giftutslipp først har skjedd ser vi tydelig hvordan mange arter av fisk, dyr og fugl rammes knallhardt av disse utslippene. Er utslippene store nok kan det forstyrre store deler av balansen i økosystemene.

Hvilke arter som rammes hardest kommer an på hvilken type utslipp det er vi ser og hvor utslippet finner sted. Alle har vel sett de forferdelige bildene av fugler som ligger på stranda og er helt tildekket av olje etter større utslipp av olje forskjellige deler av verden. I slike tilfeller er det sjøfugler som måke og lundefugl som rammes hardest. Siden olje flyter over vannet er det gjerne fisken som holdet til i overflaten som rammes hardest. Om et slikt utslipp skulle skje i makrellsesongen vil denne arten rammes veldig hardt. Pattedyr som sel vil også ha et veldig stort problem ved en slik hendelse.

Hvis vi snakker om typer av gift som synker ned i havet er det andre fiskearter som vil rammes hardere. Arter som torsk, sei og breiflabb vil kunne få alvorlige konsekvenser av dette. I elver og innsjøer vil ferskvannsfisk rammes hardt. Men også ville dyr som brukes disse vannene som drikkevann vil kunne bli alvorlig syke eller dø som følge av giftutslipp i elver og innsjøer.

Norskekystens utsatte områder

Giftutslipp er gjerne noe som foregår i kystnære områder. Mye av grunnen til det er kanskje at det er lettere å skjule her enn i innlandet. Det har kanskje også noe med den psykologiske faktoren å gjøre. Listen for å slippe ut giften på et sted der man ikke lenger kan se den i det den er sluppet ut ligger betydelig lavere enn det å sette den fra seg i skog og mark.

Det er noen områder som er mer utsatte enn andre. Kystområder med mye industri rundt seg er selvsagt særlig utsatte. Det er som kjent en stor debatt i Norge rundt oljeutvinning og hvorvidt vi skal øke denne. Oljebransjen er en av de bransjene der et giftutslipp kan få aller mest katastrofale konsekvenser, men det har den faktisk også tatt konsekvensen av. Derfor har vi aldri hatt noen større problemer med giftutslipp herfra i Norge. De utsatte områdene ligger heller ved land. I Nord-Norge har det for eksempel blitt avdekket en rekke veldig kritikkverdige forhold ved skipsverft langs kysten som mangler rutinger for deponering av giftstoffer. Det er altså på de stedene der vi finner industri i nærheten av kysten at vi også finner de mest utsatte områdene. Dessverre, for mye av Norges økonomiske fremtid ligger nettopp i kystområdene.

Hva skjer når gift slippes ut elver og innsjøer?

At det er dramatisk med utslipp av gift i disse områdene er noe alle oppegående mennesker i dag vet. Likevel ser vi dessverre stadig oftere at disse utslippene skjer, enten det er ved et uhell eller med overlegg. Fra privatpersoner er det gjerne latskap som utløser disse utslippene – de tar rett og slett den letteste løsningen. Fra industrien har vi sett noen kyniske individer som bevisst og systematisk slipper gift ut i naturen for å spare penger.

Når gift slippes ut i elver og innsjøer rammer dette hele økosystemer. Vann er nemlig mye mer enn bare det fisken svømmer i. Husk at både planter og dyr får mye av sin næring fra vann. Giftutslipp kan derfor få dramatiske konsekvenser for alt som lever i det området der giften slippes ut. Giften i vannet dreper ikke bare fisken, den blir med inn i røttene til plantene og ned i fordøyelsen til dyrene. I de verste tilfellene kan vi snakke om en virkelig massedød blant dyr. På denne måten kan giften også bli med videre inn i menneskekroppen. Å spise fisk som svømmer i giftig vann, eller kjøttet fra dyr som har drukket mye av dette vannet er ikke bra for oss mennesker heller.